Når alt fryser og mørket senker seg, har Arctic Fish full kontroll på fisken
Det hele startet i det som regnes som et av Islands mest krevende områder for oppdrett – Vestfjordene. I 2011 så Arctic Fish dagens lys med en klar tro på at oppdrett kunne gjøres bedre.
Siden den gang har reisen vært drevet av vekst, pionérånd og stadig nye milepæler. Fra første smolt i sjø i 2017 til eget slakteri med kapasitet på 50.000 GWT i 2023 – Arctic Fish har gått fra idé til industriell produksjon på rekordtid.
I 2025 skrev de seg også inn i historiebøkene som første oppdrettsselskap i verden til å måle og rapportere kjønnsmodning (GSI) ved hjelp av kunstig intelligens – anerkjent av det islandske mattilsynet som en global milepæl.
Men hva skyldes suksessen? La oss gå noen år tilbake i tid.
På Island er det naturen som setter premissene. Lange vintre, kulde og krevende vær gjør det nesten umulig å følge opp fisken deler av året – og utfordrer både vekstkontroll og fiskevelferd.
Etter hvert som produksjonen til Arctic Fish tok fart, ble behovet for innsikt stadig tydeligere. De trengte en måte å følge fisken på – også når den ikke kunne håndteres manuelt.
Løsningen? Et verktøy som kunne være deres øyne under overflaten – uansett vær, uansett årstid.
«Vekst krever innsikt – selv når alt fryser til.»
– Vi har som mål å produsere 25.000 GWT innen 2029, men det handler ikke bare om volum, sier John Gunnar Grindskar, COO i Arctic Fish. – Vi er opptatt av hvordan vi vokser – og hvordan vi sikrer fisken best mulig forhold hele veien.
For Arctic Fish ligger mye av svaret i større smolt og kortere tid i sjø, men også i teknologi som gir innsikt og derav et bedre beslutningsgrunnlag.
“Vi har unngått å hente opp laksen til lusetelling og analyser, fordi det innebærer avliving. Det har gitt oss mindre datagrunnlag for gode beslutninger. Nettopp dette har OptoScale nå løst for oss – på en veldig god måte.”
— John Gunnar Grindskar, COO i Arctic Fish
2024 ble et vendepunkt. Økt kunnskap om lusekontroll, behov for mer presis vekstdata og fokus på sår og dødelighet etter utsett, førte til én tydelig konklusjon: De trengte bedre verktøy.
– OptoScales bioskoper gir oss verdifull innsikt i en periode der vi ellers er mer eller mindre blinde, sier Grindskar. – Det handler ikke bare om å telle lus eller måle snittvekt, det handler om å ta bedre avgjørelser. For fisken. For økonomien. Og for miljøet.
Når utviklingen svømmer i takt
Grindskar forteller at Arctic Fish har ambisjoner om både vekst og forbedring, men at det krever mer enn biologisk innsats – det krever teknologisk samarbeid. Han påpeker at OptoScale gir fleksible løsninger, er rask i utviklingen og tett på oppfølging.
– Vi valgte OptoScales kamerateknologi fordi de gir innsikten vi trenger for å ta bedre beslutninger – og fordi de utvikler seg raskt i riktig retning. Samtidig mener vi at hele næringen må bidra til at ny teknologi faktisk blir tatt i bruk. Skal vi løfte standarden for fiskevelferd, må vi gjøre det sammen.
Teknologi som tåler Island
– Sammen med Arctic Fish har vi utviklet teknologi som gir presis innsikt hele vinteren – selv når temperaturen er lav og manuell håndtering ikke er et alternativ. Med bioskopet kan vi følge både vekst, lusepåslag og sårutvikling uten å forstyrre fisken. Og vi ser at tallene stemmer – også når forholdene er på sitt mest krevende, forteller Audhild Blomsø, produktsjef i OptoScale.
Først i verden med AI-målt kjønnsmodning
Gjennom tett samarbeid har Arctic Fish og OptoScale også utviklet verdens første metode for å måle kjønnsmodning (GSI) med kunstig intelligens. – Med denne løsningen kan vi følge utviklingen av kjønnsmodning gjennom hele året, forteller Grindskar. – Det gir oss et tryggere grunnlag for å planlegge slakting, prioritere riktig og ta grep tidlig – til det beste for både fisken og produksjonen.
– Arctic Fish har vært med å forme løsningen helt fra starten. De har utfordret oss, gitt verdifulle tilbakemeldinger – og vist at det går an å være først i verden når man tør å teste nytt. Når vi ser hva Arctic får ut av teknologien vår, vet vi at vi er på rett vei, sier Blomsø. – Dette viser hvordan biologi og teknologi kan spille sammen for å gjøre oppdrett bedre. Det er en grunn til at MAST (Mattilsynet på Island) kaller dette for en milpæl oppdrettsteknologi.
Veien videre
Bak resultatene ligger mange faktorer: Biologisk styring, dedikerte fagfolk – og teknologi som leverer presis innsikt, selv når naturen gjør det krevende.
– Vi startet med et begrenset antall kameraer fra OptoScale for å teste nytteverdien, forteller Grindskar. – Nå er målet klart: Å bruke dette som et standardverktøy i alle lokaliteter. Innsikten vi får gjør det mulig å prioritere riktig og ta grep tidligere – akkurat slik teknologien er ment å fungere.
– Det finnes ingen snarvei til gode resultater. Men med riktige folk og riktige verktøy er vi godt på vei til å drive oppdrett på en måte vi kan være stolte av.
